1155 Ettersøk skadet hjortevilt og skuddplassundersøk.
Mål:
Gi deltakerne teoretisk og praktisk kunnskap slik at ekvipasjen kan bli godkjent ettersøks ekvipasje og få innsikt i hvordan et ettersøk kan utarte seg.
Målgruppe:
Åpent for alle som ønsker å få sin hund /eier godkjent som ettersøksekvipasje.
Eventuelle merknader:
Vi bruker 2 godkjente instruktører på minimum 5 deltakere fordi at deltakerne skal få best veiledning når de går spor med hund. Kurset går over 6 uker med oppmøte 1-2 dager i uken.
1. samling
Timer med lærer: 4
Tema:
Oppmøte. Registrering. Fremdriften av kurset. Demonstrasjonsblodspor. Føring av hunden.
Stikkord:
Oppmøte og registrering.
Presentasjon av instruktører og hver deltaker presenterer seg og sin hund som skal gå på kurset.
Vaksinasjonsattest til påmeldte hund.
Opplysning at hunden må idemerkes, det er nødvendig for å få godkjent sin hund.
Orientering om fremdriften av kurset. Deretter får hver deltaker utdelt timeplan, utstyrliste og boken Ettersøk av skadet vilt av Ake Sjøstrøm + eget kurs-matriel som vi har laget selv.
Deretter blir det lagt et demonstrasjons blodspor, hvor vi viser hvordan et blodspor skal legges.
Deltakerne blir vist sporsele og line. Demonstrerer hvordan en skal føre sin hund og hvordan en skal holde lina. Sporlina skal kun brukes når hunden går på spor.
Deltakerne får også beskjed at det ikke skal trenes mellom hver samling. Deretter kan deltakerne stille spørsmål om det er noe de lurer på .
Arbeidsform:
Vi demonstrerer hvordan vi legger blodspor og hvordan vi fører hunden når det gåes spor.
Problemstillinger:
Hvorfor drive med blodspor ? Hvordan skal sporet legges ? Hva er viktig å ta hensyn til ?
2. samling
Timer med lærer: 5
Tema:
Spor ca 150-200 meter i teori og praksis.
Stikkord:
Deltakerne skal legge spor for hverandre, en instruktør er med.
Deltakerne får utdelt blod og en rådyrskanke som skal legges ved sporslutt. Gjerne også en ekstra godbit for de som vil det . Viktig at hunden får masse ros når hunden finner sporslutt.
To deltakere legger og merker blodsporene ca 150-200 meter. Når alle har lagt hvert sitt spor, samles vi til teori i 2 timer, mens vi venter på at blodet skal sette seg.
Tema: Lovverket for ettersøk.
Deretter går hunde- fører, sporlegger og instruktør ut i sporet. Etter at alle har gått hvert sitt ukjente spor, går vi gjennom hvordan det har gått. Deltakerne får også fortelle hvordan de har opplevd å gå blodspor. De får også beskjed av instruktøren hva de skal gjøre neste gang(3 dje. samling). Instruktørene merker seg hva som bør gjøres for hver deltaker til neste samling.
Arbeidsform:
Teori og praksis.
Vi går igjennom Lovverket for ettersøk mens vi venter på at sporet skal bli 2 timer gammelt. Det er åpent for diskusjon og spørsmål.
Problemstillinger:
Hvordan har deltakerne opplevd å gå blodspor? Hva skal deltakerne skal gjøre neste gang?
3. samling
Timer med lærer: 3
Tema:
Døgngammelt blodspor 400 meter eller kortere.
Stikkord:
Deltakerne legger ”døgngammelt” spor ca 300-400 meter . Sporleggerne legger spor for andre deltakere.
Deretter teori : Går igjennom hva de har lest i boka, diskuterer temaet og viktigheten at fører og hund går i et behagelig tempo. Husk de skal ha med skytter når de er ute på ettersøk. Går det for fort i sporet kan fører gå glipp av viktige sportegn i sporet og skytter klarer ikke å følge med. Lekse med spørsmål som skal besvares til neste samling (5 samling).
Arbeidsform:
Teori og oppgaver. Diskusjon og spørmål.
Problemstillinger:
Hva gjør vi for å få hunden/ fører til å gå i behagelig tempo i sporet?
En hund vil ikke gå sporet,hva gjør vi for å få opp interessen for sporet?
Sporlegger må vite nøyaktig hvor sporet er.
4. samling
Timer med lærer: 5
Tema:
Døgngammelt blodspor 400 meter eller kortere.
Stikkord:
Deltaker, sporlegger og instruktør går sporet. Når alle har gått, går vi igjennom hvordan det har gått for den enkelte. Deltakerne stiller spørsmål.
Instruktørene gir beskjed at ved neste spor, økes vanskelighetsgraden i sporet.
For de som har problem, skal det bare for eksempel legges et spor på ca.100 meter med godbit i sporslutt, opphold på 25 meter med pause 5 minutt,deretter 100 meter igjen med godbit i sporslutt. Det er viktig at både hund og fører lykkes .
Arbeidsform:
Teori og oppgaver. Diskusjon og spørmål.
Problemstillinger:
Hva gjør vi for å få hunden/ fører til å gå i behagelig tempo i sporet?
En hund vil ikke gå sporet,hva gjør vi for å få opp interessen for sporet?
Sporlegger må vite nøyaktig hvor sporet er.
5. samling
Timer med lærer: 3
Tema:
Økt vanskelighetsgrad med vinkler, oppspark og avhopp.
Stikkord:
Deltakerne legger døgngammelt spor ca 400-500 meter med økt vanskelighetsgrad for de som klarer det. OBS. sporlegger må vite hvor sporet er.
Økt vanskelighets grad er: Vinkler, avhopp og terrengskifte.
De som har problem legger et enklere spor slik at hunden lykkes.
Teori: Gjennomgang + diskusjon. Lekse til neste samling (7) .
Arbeidsform:
Oppmøte kvelden før. Deltakerne bytter på hvem som skal legge ut spor for hverandre. Gjennomgang av lekser og oppgaver. Spørsmål og diskusjon. Ny lekse til samling nr 6.
Problemstillinger:
Hvilken innvirkning har vær og terreng på vitringsforholdene?
Hva er viktig å tenke på i forhold til vind?
6. samling
Timer med lærer: 5
Tema:
Økt vanskelighetsgrad med vinkler, oppspark og avhopp.
Stikkord:
Deltakerne går et (ukjent) spor, hvor sporlegger og instruktør er med.
Hvis fører godkjenner, kan en annen deltaker være med for å se på hvordan en annen hund går spor. Dette er meget lærerikt for deltakerne.
Da alle har gått spor er det gjennomgang av alle sporene . Deltakerne noterer seg hva de skal taes hensyn til på neste samling .
Arbeidsform:
Sporgåing med hundefører, kjentmann og instruktør. Gjennomgang av hvert spor.
Problemstillinger:
Hvilken innvirkning har vær og terreng på vitringsforholdene?
Hva er viktig å tenke på i forhold til vind?
Teori: Gjennomgang + diskusjon. Lekse til neste samling (7) .
Arbeidsform:
Oppmøte kvelden før. Deltakerne bytter på hvem som skal legge ut spor for hverandre. Gjennomgang av lekser og oppgaver. Spørsmål og diskusjon. Ny lekse til samling nr 7. Sporgåing med hundefører, kjentmann og instruktør. Gjennomgang av hvert spor.
Problemstillinger:
Hvilken innvirkning har vær og terreng på vitringsforholdene?
Hva er viktig å tenke på i forhold til vind?
7. samling
Timer med lærer: 3
Tema:
Godkjent blodspor 600 meter. Reglene for blodspor/ferskspor.
Stikkord:
Deltakerne legger ukjent ”døgn gammelt” spor. Instruktørene er med hver som legger spor.
Det er viktig at hvert spor er korrekt og at sporlegger vet hvor sporet er.
Bytte på sporleggerne. Gjennomgang av teorien og spørsmålene. Diskusjon.
Arbeidsform:
Går spor hvor hundefører, kjentmann og instruktør er med. Gjennomgang av hvert spor.
8. samling
Timer med lærer: 5
Tema:
Godkjent blodspor 600 meter. Reglene for blodspor/ferskspor.
Stikkord:
Gå spor (ukjent) med sporlegger og instruktør . Gjennomgang av hvert spor. Ekvipasjene får stille spørsmål angående sporet og hvordan hunden går. Hver deltaker får beskjed om hva som må trenes videre på. Noen blir anbefalt å gå opp til blod og ferskspor prøvene.
Arbeidsform:
Går spor hvor hundefører, kjentmann og instruktør er med. Gjennomgang av hvert spor.
9. samling
Timer med lærer: 4
Tema:
Skuddplassundersøkelse og teori/eksamen.
Stikkord:
Instruktørene forbereder en skuddplass med (skadeskutt elg) så reelt som mulig med ben splinter, blod, tenner, ragg og kuldehylser, klove osv.
Lager et spor med blod, ragg, tenner, benksplinter og sårleie med blod, blod på grener/ trær, kule merker i trær osv.
Arbeidsform
Ofte forbereder instruktørene skuddplassundersøkelse kvelden før. Instruktørene lager en så reell skuddplass med skadeskyting som mulig med blod, bensplinter, tenner, ragg og patronhylser om mulig.
Problemstillinger:
Hvor mange påskutte dyr? Hvor mange skudd har skytter avfyrt?
10. samling
Timer med lærer: 7
Tema:
Skuddplassundersøkelse og teori/eksamen.
Stikkord:
Deltakerne møter opp. Gjennomgang av teorien vi har gått igjennom i løpet av kurset. Gjenstand for diskusjon.
Plutselig smeller det. Hvor mange ganger? Så ropes det i walkie Talkie /jaktradio til instruktøren. Jegeren ” trenger hjelp han har skutt på ei elgku, hun datt men reiste seg opp og forsvant.
Deltakernes oppgave er nå å om mulig finne ut hva som har skjedd?
De kan stille skytter så mange spørsmål de vil, for å finne ut hva som har skjedd samt prøve å finne (tenner ,ragg osv.) så mye de klarer.
Deretter blir det diskusjon om hvor ofte skytteren prøver å bagatilisere selve hendelsen. Det er helt naturlig når det blir en slik situasjon for en som skyter på et dyr og dyret stikker av sted.
Arbeidsform:
Teori, realistisk øvelse med oppgaver. Oppsummering og diskusjon.
Problemstillinger:
Blødde kua? Hvor mener jegeren dyret ble truffet?
Litteratur/materiell for deltakerne:
Boken "Ettersøk av skadet hjortevilt" av Åke Sjøstrøm. I tillegg kommer selvlaget kursmateriell, oppgavehefte og spørsmålskjema.
Krav til lærer/instruktør:
Instruktøren må være godkjent ettersøksinstruktør. Det brukes to instruktører på minimum fem deltakerer slik at deltakerne får best mulig veiledning når de går spor med hund.
Aktuell litteratur til støtte for lærer/instruktør:
Opplegg for evaluering:
Deltakerne får utlever et evalueringsskjema for kurset. Dette for at vi skal få positive og negative svar slik at vi (instruktørene ) skal bli enda bedre.