Læringsmål

Lære om matsopp og giftsopp underveis på tur ute i soppterreng. Lære å skille rørsopper, ribbesopper og skivesopper fra andre soppgrupper. Lære hva som skiller risker og kremler. Få erfaring med praktisk sopplukking og hvordan man best ivaretar kvaliteten fram til kjøkkenet.

Målgruppe og ev. krav til forkunnskaper

Kurset krever ingen forkunnskaper.

Innhold

Kurset bygges opp rundt det man finner på en tur i et godt soppterreng. Kandidaten skal underveis selv sortere fangsten i grupper: Skivesopp, rørsopper, ribbesopper og andre sopper. Man skal lære om risker og kremler og hva som skiller disse slektene fra hverandre og resten av soppfunnene.

Underveis skal man se hvordan soppen best kan plukkes og tas med videre hjem. Man vil også få tips om hvor og hvordan man leter i skogen for å øke sjansene for soppfunn.

Man skal lære noen tommelfingerregler:

• Ingen rørsopper er giftige, men noen er vonde
• Hvite piggsopper er spiselige
• Ribbesopper er spiselige
• Ingen kremler er giftige, men mange er skarpe

Læringsressurser (utstyr, bøker, filmer, lenker etc.)

De to gratisbrosjyrene Trygge matsopper og farlige giftsopper (også på engelsk) og Lag mat av sopp passer bra som materiell på kurset. De kan bestilles gratis for medlemmer av NSNF på soppognyttevekster.no/produkter, klikk på kategori Brosjyrer.

Ønsker man å gi tips om litteratur, er dette aktuelle titler som passer til kurset:

Sopp i skog og mark (Torkelsen/Karlsen)

Sopp – plukk og bruk (Scheen)

Begge bøkene kan kjøpes i NSNFs nettbutikk.

Organisering og arbeidsmåter

Kurset skal gjennomføres som en godt planlagt tur i godt soppterreng. Kursleder må ha gjort forarbeid for å sikre at man finner et OK utvalg av vanlige matsopper og giftsopper.

Man kan for eksempel legge opp turen slik:

1. Frammøte, introduksjon, plan for turen.
2. Alle går ut i skogen alene eller i små grupper med oppgaven om å plukke alt av alt man ser av sopp i 15 minutter.
3. Så møtes alle og kursleder begynner å sortere soppene i fire grupper: rørsopper, skivesopper, ribbesopper og andre sopper. Bruk gjerne fire duker som underlag.
4. Når alle gruppene er etablert, kan deltakerne selv prøve å legge ut, under veiledning i plenum. Be om begrunnelse.
5. Kursleder oppsummerer ved å vise hvilke sopper man skal se etter videre på turen (matsopper, risker, kremler, utvalgte giftsopper) og hvilke man skal la stå (ikke spiselige arter, råtne og overmodne sopper, småsopper som er vanskelige å bestemme)
6. Turen fortsetter, igjen går man alene eller i små grupper, denne gangen i 30-60 minutter.
7. Så møtes man og gjentar punkt 3-5, nå med enda mer deltaker-involvering.
8. Hvis man har tid, tar man så en siste sankerunde før man møtes til en avslutning med repetisjon og soppkontroll av det deltakeren skal ha med hjem.

Ved heldagskurs kan man gjerne avslutte med et enkelt soppmåltid (stekt sopp på brød, soppsuppe) i skogen.

Ønsker du mer flere ideer til hvordan du kan gjennomføre kurs? NSNF har laget en kort veiledning med generelle råd til foreninger og kursholdere.

Krav til lærer/instruktør

Kursleder må være sertifisert soppkontrollør.

Avsluttende prøve/eksamen

Kurset har ingen avsluttende prøve.

Utfyllende opplysninger

Studieplanen kan gjennomføres som ett eller flere dagskurs og/eller flere kveldskurs.

Studieplanen kan knyttes opp mot følgende mål i voksenopplæringsloven

• Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
• Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon.
• Å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.