Læringsmål

• Kurset skal utvikle deltakerne som veiledere/ledere i Norges speiderforbund ved å gi dem økt erfaring og innsikt i kanopadling i elv som en gren av friluftslivet.
• Kurset har også til hensikt å gi en naturopplevelse som skal inspirere til tanker omkring natur, kultur og miljø. Videre fokuseres det spesielt på holdninger og sikkerhet i forbindelse med kanopadlingen.

Målgruppe og ev. krav til forkunnskaper

Rovere og ledere i NSF som har fullført Turlederkurs i kano, Emnekurs Kano eller andre som har mye kanoerfaring på flatt vann. Dersom mange søkere har lite kanoerfaring, må kurset tilrettelegges for dette.

Innhold

1. samling
TmL: 4
Tema:
Kursåpning

Stikkord:

• Kursåpning med kort presentasjon
• Kursinfo
• Leirlaging (som eksempel for senere leir)
• Presentasjon i gruppene
• Felles leirbål

Arbeidsform og gjennomføring:
Deltakere utfører i fellesskap oppgaver som leirslåing og matlaging.

2. samling
TmL: 12
TuL: 3
Tema:
Kanoteori, padleteknikk og sikkerhet.

Stikkord:
Teori:

• Kanoen og åra (fasong, materiale, navn, typer, historikk)
• Første elvepadleøkt (kort om sikkerhet, regler ved velt, om bord og ilandstigning, sittestilling, padletak, fergingsteknikken.)

Primitiv matlaging:

• Pannebrød på bål
• Svømming i strømmende vann + redning med kasteline
• Tømmerfløter-tema med tømmerfløtermiddag (Sluring på bål)
• Kveldssamtale og evaluering av dagen

Arbeidsform og gjennomføring:

• Stasjonær leir.
• Kort innledning/instruksjon og praktiske øvelser og samarbeidsoppgaver.

Problemstillinger:
Egenevaluering.

3. samling
TmL: 12
TuL: 3
Tema:
Kanoteori, padleteknikk og sikkerhet.

Stikkord:

• Andre elvpadleøkt (støttetak, krysstak, kontring, jobbe videre med bakferging)
• Primitiv mat: Hvitløksbrød på bål
• Tredje elvepadleøkt (vending ut og inn av bakevjer, intro til strykpadling)
• Middag
• Kveldssamtale og evaluering av dagen

Arbeidsform og gjennomføring:

• Stasjonær leir.
• Kort innledning/instruksjon og praktiske øvelser og samarbeidsoppgaver.

Problemstillinger:
Egenevaluering.

4. samling
TmL: 12
TuL: 3
Tema:
Kanoteori, padleteknikk og sikkerhet.

Stikkord:
Teori:

• Pakking og trimming av kano, gruppe på tur, sikkerhet ved elvepadling, bæringer, tegn og kommunikasjon
• Primitiv mat: Olivenbrød på bål

Ferd:

• synfaring, lese og forstå elva, padling av stryk
• Middag
• Kveldssamtale og evaluering av dagen

Arbeidsform og gjennomføring:

• Første dag med nedoverferd.
• Kort innledning/instruksjon og praktiske øvelser og samarbeidsoppgaver.

Problemstillinger:
Ta hensyn til alle deltakernes forutsetninger og behov. Sporløs ferdsel.

5. samling
TmL: 12
TuL: 3
Tema:
Kanoteori, padleteknikk og sikkerhet.

Stikkord:

• Ferd (synfaring og vurdering av stryk, organisering og avgjørelser, linjevalg, padling av stryk)
• Primitiv mat:
  -Innbakt pizza på bål
  -Ferd (forts)
  -Jegerbålet
• Nyingen (kløyvingsteknikker med øks)og temamiddag;
  -Byggmelsgrøt
  -Kveldssamtale og evaluering av dagen

Arbeidsform og gjennomføring:

• Andre dag med ferd.
• Praktisk oppgaveløsning.
• Avgjørelser tas i fellesskap.

Problemstillinger:
Ta hensyn til alle deltakernes forutsetninger og behov. Sporløs ferdsel.

6. samling
TmL: 12
TuL: 3
Tema:
Kanoteori, padleteknikk og sikkerhet.

Stikkord:

• Ferd (Mer om vurdering av landingsplasser, gruppeprosess ved elva/synfaringen, sikkerhet, vending i bakevjer)
• Primitiv mat: bruk fantasien
• Ferd: gruppa overtar styringen og alle vurderingene

Arbeidsform og gjennomføring:

• Tredje dag med ferd.
• Praktisk oppgaveløsning.
• Avgjørelser tas i fellesskap.

Problemstillinger:
Ta hensyn til alle deltakernes forutsetninger og behov. Sporløs ferdsel.

7. samling
TmL: 12
TuL: 3
Tema:
Kanoteori, padleteknikk og sikkerhet.

Stikkord:

• Ferd
• Primitiv mat
• Berging av kano med kasteline og solopadling
• Middag
• Kveldssamtale og evaluering av dagen

Arbeidsform og gjennomføring:

• Fjerde dag med ferd.
• Praktisk oppgaveløsning.
• Avgjørelser tas i fellesskap.

Problemstillinger:
Gruppa styrer/har ledelsen — mer fortløpende padling og synfaring. Sporløs ferdsel.

8. samling
TmL: 5
TuL: 1
Tema:
Kursavslutning

Stikkord:

• Kursevaluering
• Rydde og pakke sammen
• Kursavslutning

Arbeidsform og gjennomføring:

Aktiv deltakelse i evalueringen (tre positive og en utfordring) og i oppryddingen.

 

Aktuell litteratur til støtte for lærer/instruktør:
Læremåte:
Vi vil benytte veiledning som metode av tre grunner:

1. Fordi det er speidingens metode (1).
2. Fordi det er friluftslivets metode.
   I kanopadling blir det den naturlige læremåten fordi kanopadling inneholder en rekke TAUSE dimensjoner eller såkalt taus kunnskap. Dvs. at ikke all viten om kanopadling kan gis en språklig form. EKS. Hvordan unngår du å velte på sykkel? Å si at du svinger motsatt vei forklarer ikke alt det du egentlig gjør. Vi trenger opplevelsen og erfaringen av hvordan situasjonen løses. Mao kan ikke vi fortelle eller instruere bort hvordan vi padler kano, men vi kan legge til rette for å lære det bort ved å: skape egenaktivitet, vise, gjøre oppmerksom på muligheter, ta tak i situasjoner – mao. Veilede!
3. NSF har valgt veiledning som metode fordi organisasjonen ønsker å gi medlemmene et tilbud ut over enkeltstående aktiviteter og opplevelser. NSF vil også gi rom for personlig utvikling. Det ligger i formålsparagrafen. I tillegg må ledelsesformen være i tråd med NSFs og verdensorganisasjonenes verdigrunnlag.

Pionerene innen friluftslivspedagogikk ønsket å gjøre ting på en måte som også formidlet holdninger, tenker, refleksjon og verdier (70-tallets livsstilskritikere)– derfor ble veiledning framholdt som friluftslivets metode. (det var disse som først begynte å ”benytte” friluftslivet som bevisst metode i institusjoner/organisasjoner.

NB: det siste kan og forklares ved at speiderbevegelsen tok det første skritt i retning av friluftslivundervisning og at de utenomspeiderlige pionerene skulte til speiderbevegelsen (Frislid 1981 og Wold 2001)

Historie:

• Padling med åpen kano i elv ble faktisk innført til nordisk friluftsliv via speiderbevegelsen i Norge. (Moe 1979, Køhn 2000, Wold 2001). (Speiderbevegelsen stod for innføring av mange fremmedelement i friluftsliv: bruk av telt, kano, brekurs, kanokurs, FLOKKforetagende (mange på tur – bryter med NANSENs tanker som vi bygde på her til lands (i skogensomheten er det at de virklige karakterer dannes)).
• Første kanotur i Norge: 1881. Tre engelske overklassemenn (Tre i Norge ved to av dem) De padla fra Espedalen/Vinstra til Memurubu i Jotunheimen.
• Stille til: Roverspeidermoot i Skjåk i 1949. Kanadiske rovere demonstrerte åpen kano i elv. Dette ga støtet til en tur til Vansjø i østfold hvor to gutter fra 6. larvik var med.
• I 1956 tok kanosporten av etter at de to larviksguttene padlet fra larvik til Nilens kilder i en selvbygget spantekano kalt ”Viking”. Turen ble gjennomført med glans og bidro til en speider og kanoboom i Vestfoldspeiderene som spredte seg noe.
• 1985: Atle og Torill Graff startet fossekallen etter et lignende livsstils kurs i Argaladeibevegelsen (svensk utløper fra speiderbevegelsen) (Holdt av en svenske speidere (Nalle)). Det ble det første kanokurs i Norge og speiderbevegelsen var alene om det intill friluftslivstudiet i Bø startet med kanoopplæring. (Ståle og Nalle)

Ramme:

• "Tre i Norge ved to av dem" av W.J. Clutterbuck og J.A. Lees

Læringsressurser (utstyr, bøker, filmer, lenker etc.)

For deltakerne:

"Tre i Norge ved to av dem" av W.J. Clutterbuck og J.A. Lees

Tankehjelp for flattvann

• Padler man alltid like raskt på flattvann?
• Hva gjør man ved ulike værforhold?
• Hvilke elementer i terrenget kan man dra nytte av?
• Kan man alltid padle rett frem?
• Hvordan bør man pakke i kanoen?
• Hva gjør man om det er et oddetall personer?
• Kan man padle lettkledd og sole seg?
• Kan man overnatte i kanoen?
• Kan man tilberede mat ombord?
• Hva gjør man i en nødssituasjon?
• Hvordan hjelper man andre?
• Turlederkurs i kano
  
  

Tankehjelp for elv

• Hvordan kan man finne ut hvor lang tid turen tar?
• Hva kan man lese av viktig informasjon på kartet?
• Hva gjør man ved liten / stor vannføring?
• Hvordan kan man oppdage farer når man padler elv?
• Kan man planlegge alternative ruter?
• Hvordan bør man kle seg, og hvordan bør man pakke?
• Solopadling, eller tre i kanoen?
• Kan man spise ombord?
• Hva gjør man om uhellet er ute?
• Hvordan er vanntemperaturen?
• Hvorfor er riktig avstand til andre viktig?
• Hvordan hjelper man andre?

Forøvrig tar man utgangspunkt i heftet "Sikkerhet på tur" og NSFs hefte om padleteknikk.

 

For lærer/instruktør: 

Se innhold. 

Organisering og arbeidsmåter

Se innhold

Krav til lærer/instruktør

• Kjennskap til prinsipper og rammer for Fossekallen, for eksempel gjennom å ha ha deltatt på kurset selv.
• Gode padleferdigheter og veilederferdigheter.
• Tidligere erfaring som stab på Fossekallen eller tilsvarende kurs er en fordel.

Avsluttende prøve/eksamen

Deltakere evaluerer kurset: Tre positive og en utfordring til staben.
Kursstaben gjennomfører egen grundig evaluering og rapportering basert egne erfaringer og deltakerevalueringene.

Utfyllende opplysninger

• Kurset varer i en uke, og alle våkne timer regnes som læringstimer siden løsning av praktiske turoppgaver og de sosiale øktene er også en viktig del av kurset. Kurset skal være et praktisk kurs i friluftsliv og elvepadling.
• Kurset skal ha minst mulig teori, mest mulig læring gjennom opplevelse og deltagelse.
• Deltakerne skal oppfordres/ utfordres til å samarbeide.
• Kurset skal ha et sterkt fokus på sikkerhet, men det legges vekt på aktiv sikekrhet, altså hva deltakerne selv gjør og hvilke erfaringer de har.
• Kurset bør ha en ramme som oppfordrer til refleksjon rundt friluftsliv og natur, og et særpreg som kommer til uttrykk blant annet gjennom at deltakere gir kallenavn/maskoter til kanoene og til hverandre.
• Klokke og mobiltelefon legges igjen slik at kurset ikke forstyrres av hensyn til tid og distanse, eller av "kommunikasjonsstøy".
• "Sporløs ferdsel" er et sentralt prinsipp i kurset.

Studieplanen kan knyttes opp mot følgende mål i voksenopplæringsloven

• Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon.